Da Leger Uten Grenser vant Nobels Fredspris i 1999, følte mange av legene seg maktesløse. Hvorfor? Fordi de ikke hadde en behandling for pasienter som ble rammet av neglisjerte tropiske sykdommer. Utvikling av medisiner mot disse sykdommene var ikke lukrativ nok for den tradisjonelle legemiddelindustrien. En alternativ modell måtte på plass.

Sykdommen kala-azar smitter via sandfluebitt, og er nesten alltid dødelig uten behandling. Den gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt og forstørret lever. Sykdommen er mest utbredt i Sør-Asia, Øst-Afrika og i Latin-Amerika. Medisinene, som ble utviklet for flere tiår siden, er ikke tilpasset lokale forhold. De er delvis giftige og krever daglige injeksjoner.

– Alle trodde jeg hadde malaria. Helsen min forverret seg, og min største frykt ble virkelighet. Jeg ble et offer for kala-azar, og måtte gjennom 34 smertefulle injeksjoner med mange bivirkninger, forteller Poron Lokoler fra Kenya.

Poron overlevde og ble frisk, men dette er langt fra tilfelle for alle som rammes. Bare få år tidligere mistet han broren til den livsfarlige sykdommen. I Øst-Afrika er barn mest utsatt for kala-azar, og behovet for ny behandling i denne regionen er akutt.

Da Leger Uten Grenser fikk fredsprisen ble det besluttet at deler av pengene skulle brukes til å opprette organisasjonen Drugs For Neglected Diseases Initiative (DNDi). DNDi er en selvstendig organisasjon som jobber for å utvikle trygge, billige og effektive medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper. De jobber nå med å utvikle en ny, revolusjonerende behandling mot kala-azar for å unngå at pasientene trenger å bli innlagt på sykehus.

Siden 2003 har DNDi utviklet medisiner til bare en brøkdel av prisen som vanligvis kreves av den tradisjonelle legemiddelindustrien. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.