Dette ble diskutert da representanter fra politikk, forskning, organisasjoner og foreninger møttes til debatt arrangert av Mobilise under Arendalsuka.
Utfordringer og kreativitet under pandemien
Pandemien tvang samtlige i frivilligheten til å tenke helt nytt. Noen aktiviteter stanset helt opp og nye kom til. De digitale verktøyene fikk større plass og beredskapen fikk et oppsving.
En av de som virkelig har kjent denne endringen er Norges Idrettsforbund.
– NIF består av 55 særforbund, og de har opplevd pandemien på helt forskjellige måter. Noen idretter har stoppet helt opp, mens andre har hatt fremgang. Golf har for eksempel opplevd en femdobling, forteller Erik Unaas fra NIF.
I mange kommuner har frivilligheten fått en oppsving under pandemien.
– Utrolig mange har tatt kontakt med et ønske om å hjelpe. Engasjementet har vært fantastisk.
Det sier Linda Linnestad, frivillighetskoordinator i Sandefjord Kommune.
Hun forteller at det på ett tidspunkt var flere frivillige enn det behovet de hadde. Likevel har de ikke sagt nei til noen, i håp om å kunne videreføre engasjementet til etter pandemien.
Digitale verktøy, analog frivillighet
Under pandemien fikk også de digitale verktøyene en mye større og viktigere rolle i frivilligheten.
– Fjorårets TV-aksjon ble for første gang heldigital. Vi tok i bruk helt nye digitale verktøy for både samhandling og innsamling, forteller Vibecke Østby, leder for TV-aksjonen.
Hun forteller at digitaliseringen som kom i kjølevannet av pandemien har gjort kommunikasjon og samarbeid på tvers av fylker og kommuner mye bedre. Men hun understreker at til tross for at de digitale verktøyene har kommet for å bli, så må frivilligheten fortsatt handler om menneskemøtene.
– I fremtidens frivillighet skal vi bruke digitale verktøy for å legge til rette for fysisk frivillighet, sier Vibecke.
Selvrealisering gjennom frivillighet
Daniel Arnesen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. De har fulgt frivilligheten de siste femten årene.
– Det har skjedd en dreining i frivilligheten. Vi har gått fra en kollektiv til en individuell frivillighet, forklarer Arnesen.
Han forteller at i tillegg til sak, så har selvrealisering blitt en stadig viktigere motivasjon for å være frivillig.
– Dette legger et press på organisasjoner og foreninger. Aktivitetene de frivillige skal delta på må oppleves som meningsfulle og selvutviklende, sier han.
Dette stemmer godt overens med Anders Tangen, Frivilligansvarlig for Øyafestivalen, sin opplevelse med å arbeide med frivillige på konserter og arrangementer. Han forteller at færre frivillige ønsker å forplikte seg over lang tid.
– Frivilligheten er utrolig viktig. Å være frivillig er kompetanseutviklende, selvrealiserende og for mange et steg inn i arbeidslivet, sier Tangen.
Vi må være villige til å profesjonalisere frivilligheten
– Frivilligheten bør alltid være et tema i politiske debatter, for den er grunnsteinen i alle lokalsamfunn, sier Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere ordfører i Moss. I hele hans politiske karriere har frivilligheten vært viktig for ham.
Han mener at kommuner og organisasjoner må være villige til å profesjonalisere frivilligheten mer enn den er i dag.
– Vi må våge å bruke mer penger på å legge til rette for frivillig aktivitet. Da jeg var ordfører i Moss gjorde vi to svært viktige tiltak. Vi lagde en frivillighetsplan sammen med organisasjonene og vi ansatte en frivillighetskoordinator, forteller han.
Tett samarbeid
Alle i panelet er enige i at et enda tettere samarbeid på tvers av organisasjoner, foreninger, kommuner og politikere er en viktig suksessfaktor for å lykkes i fremtiden.
I tillegg er ønsket om en felles portal for registrering, søknader og delegering er sterkt.
— Alle partiene i Norge er enige i om at en slik felles portal må på plass, bekrefter Pettersen.
Debatten var organisert av Mobilise AS og Sylvia Jacobsen var ordstyrer.
